Julegave

"You have to wonder at times what you're doing out there. Over the years, I've given myself a thousand reasons to keep running, but it always comes back to where it started. It comes down to self-satisfaction and a sense of achievement." ~ Pre.

Laktatkonto-gjengen slo til med Julegave!
Takk for gaven! Overraskende og meget hyggelig. Jeg skal prøve å få takket hver enkelt av dere. Ikke så rart det ikke var en kostbar laktatmåler fra julenissene i år etter at jeg gikk noe hardt ut med mitt syn på laktat-
trening. Jeg vet ikke helt om jeg skal gjøre et forsøk på å tolke gaven, men lesere av strom-andersen.com kan lese tegneserien som var en del av den ved å trykke på bildet!

Vel, forsøket var å skape sunn lærerik debatt som en motvekt mot tullete innlegg i gjesteboka. - For at vi i gruppa til Knut skal være hårsåre eller arrogante er hinsides våsete. Det er synd at noen av konkurrentene våre som opplever å bli knust under fair play oppfatter det slik. Jeg har ingen annen forklaring annet enn at det må være fordi de glemmer, eller ikke vil forstå, at vi trener bedre. De fleste i gruppa jobber hardt (får lite gratis) for sine resultater. Selv pleier jeg å si at jeg jobber sju dager i uka, men har bare sikker betaling for fem av dem!

Uansett poenget mitt var at laktatmåler sier oss ikke noe om trening vi ikke vet fra før og man kan holde god kontroll med uten en måler. Den feilen jeg gjorde i fjor skal vi unngå. Den var ikke knyttet til innsatsen på de harde øktene først og fremst, men på manglen av noen rolige perioder og fysioterapi. Jeg hadde god progresjon på treninga gjennom hele vinteren.
- Jeg skal over nyttår igjen få sjekket adduktorene og leddspillet mitt.

Et veldig enkelt generisk treningstips fra strom-andersen.com: Trener du lite - så tren hardt, men skal du bli god så tren mye og reduser intensiteten på veldig mye av det du gjør!

Til slutt vil jeg legge til at vi "får lov til" av Knut å bruke både pulsur og laktatmåler hvis det var noen som lurte på det.

Om tegnestripa: Artig gave fra laktatgjengen. Det er faktisk nesten slik jeg ser meg selv. Den spede start var med pannebånd og runde briller. Alle husker sin første seier. Min var en 5km på Eidsvoll. Trykk på bildet for å lese den!
Ha en fortsatt riktig deilig, morsom og sprek God Jul!

Vintersolverv

Sommertid er en deilig tid!
Det er ingen hemmelighet at jeg liker sommeren aller best, og vinteren minst. De lyse varme og lange sommerkveldene (f.eks med piggsko og lite klær) - det er deilig det! Vår og høst er også fine årstider, men vinteren kunne jeg ha solgt billig. F.eks hører vinter og forkjølelse sammen med for mange. Forrige uke logget jeg ni økter da jeg plutselig ble syk. To dager av med hvile, pleie og synes synd på seg sjøl ble resultatet. Jeg er som min bestefar på nittitre lite syk, men når jeg en sjelden gang blir forkjøla får jeg gjerne feber.

Hovedgrunnen til at jeg ikke liker å gå på ski!
Flere har spurt meg hvorfor jeg ikke går på ski. For langrenn (klassisk vel og merke) er et utmerket surrogat for løpere om vinteren og jeg har ett perfekt utgangspunkt fra der jeg bor for skiturer. Men det hjelper lite da jeg mistrives i kulde fordi jeg har for lett for å fryse fingerne mine. Jeg er usikker på om jeg har arvet min bestefars kalde hender eller om jeg har fått ødelagt fingerne mine i barndommen (tror det siste). For vi er begge plaget med dette syndromet som kan være svært smertefullt. Sirkulasjonen stopper liksom, og fingerne, det behøver ikke være alle, blir hvite og stive. Det er ille vondt, og jeg slutter liksom å fungere i resten av kroppen. Fokuset som går med til å få varmet opp fingerne gjør meg stridsudyktig. Dette kan oppstå når jeg løper, men på ski med staver og utforkjøringer blir det et helvete med dårlig sirkulasjon. Ikke godt å fryse. Fy det er deilig om sommeren!

Fra Knut har jeg fått følgende råd for kalde fingre (ikke beregnet på forfengelige løpere): Bruk sokker på henda. Da varmer fingrene hverandre, mens de med hansker er avhengig av stoffet.

Sola snur idag! Jeg gleder meg allerede barnslig til sommeren.

Mjælkesyre

"All bioenergetics lie on a continuum. No island unto itself, so to speak!" ~ Tinman (LetsRun.com)

Laktatmåler - nødvendighet for å balansere energisystemene?
Det er interessant å registrere at flere norske løpere nå frivillig stikker seg i fingeren under trening for å få ut ett blodig men absolutt tall på intensitet. Troen er tydelig stor på at dette måle- apparatet vil gjøre underverker - for som en ivrig løper skriver:
" - med en laktatmåler får du bekreftelser svart på hvitt og du slipper å gå og innbille deg ting!".

- yeah right.

Om man trener med riktig intensitet på sine intensive økter er et spørsmål. Om man trener med riktig intensitet på rolige økter er et annet spørsmål. Og om man trener med riktig intensitet på medium økter er et tredje spørsmål.

Det er lett å få inntrykk av at det kun er trening i en gitt fart eller med en gitt innsats som er bra. Slik er det ikke. Absolutte grenser med puls eller laktat har verken hold i vitenskap eller empiri. Den gamle ideen om ett knekkpunkt er forlatt av blant annet størrelser som Tim Noakes og Jack Daniels. Laktatopphoping i ett aksediagram mot fart langs den andre aksen er en eksponensiell kurve uten noen form for brekkpunkt. Derimot kan man snakke om ett balansepunkt der det produseres omtrent like mye laktat som det ryddes unna i systemet. Samtidig med denne forvirringen om terminologien gir forskjellig måleprosedyrer og forskjellige måleteknikker forskjellig resultat for "terskelen". På toppen av det hele er det ganske stor uenighet blant dem som burde vite om hvordan man trener for å oppnå den ønskede hevingen av farten på løping rett rundt dette balansepunktet.

Om bildet: NM Halvmaraton i Bergen. VO2max kan testes ganske så nøyaktig med riktig utstyr. Derimot evnen til å utnytte VO2max er det imidlertid mye vanskeligere å teste. Til dette har man i de senere årene brukt å teste melkesyrekonsentrasjonen i blod ved ulike belastninger (latatprofil), men disse resultatene må tolkes og brukes med forsiktighet.

Würzberg V-Tyskland

Om bildet: Strøm Andersen på trening i Würzberg V-Tyskland.

Turbo

Nordisk mesterskap i terrengløp

"One shouldn't be afraid to lose; this is sport. One day you win; another day you lose. Of course, everyone wants to be the best. This is normal. This is what sport is about. This is why I love it."

Om bildene: Nordisk mesterskap i terrengløp på Fyn i Danmark. Før denne sesongen hadde jeg ikke drømt om å få konkurrere på dette nivået. En fet bonus. Men med flust av sub 14 løpere og internasjonalt gode terrengløpere (EM nivå) i feltet imponerte vi ingen.

Som vanlig ble det en hard fight mellom Bjarte Vik og meg. Selv om Vik er en meget sympatisk kar, har jeg bestemt meg for å glemme ham en stund nå - disse forsmedelige tapene må ikke få sette seg fast i hodet mitt. Treninga for neste år starter allerede i morgen, som er for annen gang denne måneden!

Se flere bilder av den spennende herreduellen Vik versus Strøm Andersen : Trykk her!

Selv om seniorgutta fikk bank i den meget harde herreklassen, gjorde Norge det totalt sett svært så bra i dette mesterskapet! strom-andersen.com gir deg nå, og det helt gratis, de bildene norsk riksmedia ikke har! : Trykk her!

"The under foot conditions were very tricky because the surface of the course was very loose. The competitors had to work exceptionally hard to keep a firm footing, even after opting to wear the longest possible spikes to obtain the best possible grip. " Les mer hos IAAF : Trykk her!

9.5 Km Cross NM 2004 Mænd Senior

1	Claes Nyberg'71	Sverige	29.34
2	Erik Sjöqvist'72	Sverige	29.54
3	Henrik Skoog'79	Sverige	30.00
4	Steen Walter'75	Danmark	30.33
5	Juha Hellstén'76	Finland	30.37
6	Jari Matinlauri	Finland	30.40
7	Erik Pettersson'80	Sverige	30.47
8	Christian H Olsen'74	Danmark	30.51
9	Terje Aggvin'74	Norge	30.53
10	Henrik Them Andersen'82	Danmark	30.53
11	Kim Bergdahl'78	Finland	30.54
12	Trond Idland'80	Norge	31.17
13	Per Jacobsen'77	Sverige	31.24
14	Jesper Faurschou'83	Danmark	31.29
15	Vesa Erojävi'79	Finland	31.34
16	Flemming Bjerre'69	Danmark	31.38
17	Bjarte Vik'69	Norge	31.46
18	Henrik Strøm Andersen'72	Norge	31.52
19	Mikael Talasjoki'79	Finland	31.59
20	Yrjö Pesonen'64	Finland	32.11

Klubbmester!

"Pressure is nothing more than the shadow of great opportunity." ~ Michael Johnson

En hektisk, men en fantastisk underlig uke er over!
På kontoret har vi jobbet under høyt trykk denne uka da systemet jeg har vært med å utvikle skulle gå til det vi kaller systemtest. Tro meg - med en prosjektleder hengende over deg blir det ikke bare svette på trening!

Heldigvis fikk vi på plass funksjonalitet i tide, nok til at leveransen nå er under kontroll og over i den nye fasen. Egentlig synes jeg problemløsning under press er gøy - ganske pirrende - men oppe i alt dette løper jeg to ganger om dagen - en treningsrytme jeg helst vil holde. Det er ikke like gøy. Men slike ting skjer oss amatører og i perioder må man være fleksibel, rokere og puffe på treningstidene. Som amatør har man sjelden problem med å få trent nok, men å få nok hvile er en velkjent utfordring. Vel, det sies at alt til slutt ender godt for kjekke gutter!

Tatt ut til min første landskamp, Nordisk mesterskap terrengløp, Ejby, Danmark 14. november!
Da jeg så at forbundet hadde tatt ut herrelaget som bestod av de fire Gjesdalskarene Idland, Aggvin, Vik og Brekke tenkte jeg ikke noe videre over det annet enn at de antagelig hadde vurdert meg som for lett i forhold til den merritert landslagsmannen Brekke. Min trener reagerte nok heller ikke i første omgang på uttaket, før gjestebokas lesere og fans diskuterte høylydt mot det som så ut som en forbigåelse av Strøm Andersen. Jeg slo Brekke i NM terreng, og han løp ikke "mønstringsløpet" på Furumo. Knut tok kontakt med forbundsledelsen for at "kriteriene ikke har vært kjent hvis uttaket er i følge kriteriene", og for å hindre at slikt ikke bør kunne skje igjen i fremtiden.

Landslagssjef Kjetil Tømmernes innrømmet at det var blitt gjort en feil i uttaket. " - Vi legger oss helt flat og innrømmer at Henrik Strøm Andersen ble forbigått da laget ble tatt ut". Odd Morten viste seg meget sympatisk ved å tre til side, samtidig som jeg foreslo at vi begge burde få kunne løpe. Men i rike Norge har vi ikke råd til å sende ett fullt langdistanselandslag med seks mann (slik Finland, Sverige og Danmark). Det er oppsiktsvekkende trist, ikke bare for våre konkurrenter, men også fordi nordiske mesterskap og landskamper gir distanseløpingen i Norge noe ekstra å trene for. Og det er viktig. Se bare på den populære Finnkampen hvor breddeliten strekker seg det lille ekstra for å komme med på laget for å få lov til løpe for stappfulle tribuner.

Klubbmester langdistanse! Ukas siste store høydepunkt!
Jeg skal senere komme tilbake til hvordan jeg ser på året mitt i IK Tjalve, men jeg kan vel allerede nå si at det har vært morsomt og med suksess. Etter en lang nidtrist skadeperiode midt i sesongen klarte jeg til slutt det utrolige å få den høyt hengende klubbmestertittel på langdistanse menn i klubben. Den høytidelige overrekkelsen skjedde under klubbens tradisjonsrike torskeaften med mange av klubbens store profiler og eldre medlemmer til stedet. Gjett om jeg var stolt! Riktignok ble prisen i år fortjent delt med min klubbkamerat Jon André Preststulen. Han ble klubbmester for sine baneresultater, mens jeg ble mester for mine resultater oppnådd i mesterskap på landevei og terreng. Klubbmestertittelen for mellomdistanse gikk i år til Egil Reidar Osnes.

Jeg regner imidlertid med at det neste år blir vanskelig å oppnå noe lignende da det satt mange sultne ulver ved bordene. Det er i det hele tatt svært fint driv i gruppa vår nå. Det trenes godt, og med Bård Kvalheim og Endré Evensen tilbake, med Pål H. Solbu som løper godt i USA og brødrene Kaltenborn på hugget - bør det bli både kollektivt og individuelle meget sterke leveranser fra gruppa til Knut i distanseløp fra Norges beste friidrettsklubb neste år.

Nå ser jeg bare frem til mesterskapet i Danmark. Tommy; fokuset denne uka blir hvile - noe jeg ikke er så god på.

Ønsk oss lykke til. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for Konge og fedreland. Håper vi alle på laget løper over evne. Jeg skal prøve å ta mange bilder fra turen og legge dem ut på strom-andersen.com! Følg med.

Om bildet: Jeg satt til bords med Arne Kvalheim. Løping handler om å ha stor motor, og sterke bein sa han. Enkelt.

Oppstart

10000m

"...one of the best things about running is that no matter how fast you've run in the past, running fast in the future does not come easily or with any guarantees." ~ Weldon Johnson, 28 minute 10K runner

Ny pers på 10 000 i mitt tredje løp på distansen!
Jeg er ikke helt fornøyd. Men siden jeg ikke har hatt banetrening på lenge, møtte ingen konkurranse, det var merkbart muskulært kaldt, sammen med at dette var et treningsstevne seint i oktober bør det være et godkjent løp. Løpet var et bidrag for klubben min og lagserien. I ett eventuelt mesterskap hadde jeg tatt meg sammen (som i de to NMene jeg løp i høst). Helt sikkert. Ingen tvil. Det er hardt å holde fart og trykk over 25 runder.

10 000 er ikke for smågutter! Bare prøv!

Trykk på bildet for å se litt klassisk lidelse i en bildereportasje fra treningsstevnet på NIH i dag! Årets aller siste baneløp. Solid søndagsmoro ekslusivt på strom-andersen.com! Takk til ER Osnes for fremragende sportsfotografering.

NM Halvmaraton en suksess!

Først og fremst: Tusen takk for alle gratulasjoner - og heiing i løypa!
(Det er tydelig det er mange ennå som følger med langdistanseløping i Norge)

Min første individuelle NM-bronse; en progressiv langtur - forsiktig, men absolutt ikke feig løping!
Da er jeg vel hjemme til skogkanten av Nordmarka fra en fin tokt over til Vestlandet, hvor hovedmålet mitt var å løpe NM i halvmaraton lørdag. - Og ja visst det ble en flott tur til Bergen! Ikke bare fordi konkurransen ble som ventet en spennende thriller og resultatet godt, men også da det beryktede regnværet byen er belemret med om høsten i stedet imponerte oss med klar skyfri høstsol som ga ni-ti grader gjennom hele helgen!

Da vi hørte at flygelederne var i ferd med å bli syke, tok jeg fri fra jobben for å rekke ett tidligere fly fredag ettermiddag. Vi unngikk dermed kaos og vår kansellerte avgang, samtidig som vi rakk å se litt mer av Bergen. Løpet hadde start og mål inne på Fana stadion. Traséen gikk så to runder rundt to vann pakket inn i flotte rustikke farger og solskinn. Vi bodde på løperhotellet som lå ikke langt unna, og som vel vil bli godt benyttet av friidrettsutøvere også neste år da hovedmesterskapet blir holdt på Fana.

Tørre å gjøre det enkelt - åpne forsiktig og så øke tempoet!
Alle halvmaraton er lette, alle halvmaraton er harde. Spørsmålet er heller hvor godt forberedt man er og hvor forsiktig man åpner på den enkelte halvmaraton. I de fleste konkurranser i år har jeg åpnet ganske friskt. I kuperte Stockholm passerte vi som løp i tet 2 km på 6.11, og disse to kilometerne var regnet som harde! Etter å ha undret litt på dette, og etter en samtale med ekspertene Knut og Eystein, bestemte jeg meg for å prøve en annen og mer defensiv strategi i dette løpet. Planen var å åpne forsiktig, og så være mer avventende; løpe meg inn på de sekundene jeg ville "tape" i starten og kanskje vinne på det. Selvfølgelig skal man løpe så billig og så jevnt som mulig, men jeg har hatt en tendens til å ruse motoren for mye i starten - særlig i motbakker der jeg er spesielt sterk. Løypa rundt på Fana er ikke paddeflat.

Satte allikevel preg på løpet
Det er rett som min erfarende klubbkamerat Endré Evensen hevder at slik løping hvor man ser antatt svakere løpere foran seg i starten krever god selvtillit. Mange løpere, selv i en OL-finale, glemmer også sin egen forhåndsstrategi og handler irrasjonelt når startskuddet går. Det kjennes veldig lett ut når også starten på Fanaløpet var to runder inne på stadiondekket. - Men jeg bet i meg at jeg skulle holde planen og selv om det ville koste sekunder hvis jeg bommet.

Passering 1 km lå jeg sammen med kvinnekomet og vinneren Otterbu, 3.20. Det var noe i overkant, men lot meg ikke stresse (gutta i hovedfeltet ble kanskje mer stresset av at jeg ikke var der?). Mellom 1 til 4 km løp jeg meg i ren Borzakovskiy-stil progressivt mer inn på tetfeltet, bak vinneren Henrik Sandstad som hadde stukket i vei allerede før 1 km. Og ved 5 km nådde jeg gruppa som egentlig ikke hadde åpnet spesielt hardt.

Mulig jeg tapte noe på å være så forsiktig, men samtidig er jeg vant til å løpe i vakuum, i front og alene, så etter 7 km løp jeg meg opp og rett forbi. Det er i tet jeg trives [hehe]. Det ble en fartsøkning igjen. Flere i feltet fikk problemer og etter hvert var det bare Kristen Aaby og Bjarte Vik som holdt seg tett bak min rygg.

En langdistansethriller!
Fra 4 km og inn skjønte jeg at jeg kunne kjøre enda hardere. Aaby forsvant, men Vik hang like herlig. Vi to løp fort inn, raskere enn Sandstad (som aldri var truet). Opp den siste skikkelig motbakken opp mot og over stadion dro jeg på, men Vik hang så godt han kunne. Inn mot stadion klarte jeg å få 10m, og da trodde jeg at det skulle gå min vei. Men da jeg kom opp på tartanen for å avslutte de siste 200m, kom han tilbake som ei kule i et svakt øyeblikk av meg. Jeg var dessverre litt kjørt, og duellen anså jeg som tapt. Ga dessverre opp, og avsluttet fornøyd 4s bak Bjarte. Ikke bra. Det skal ikke skje igjen! Herlig allikevel med ny pers 1.08.11 i denne kuperte løypa, og bronse!

Dopingkontroll
Rett etter målgang ble vi prayet av dopingkontrollører. Resten av stevnet ble tilbrakt inne i ei kald brakke sammen med topp-fem-avslutterne og patruljen med jegere. Jeg drakk vel 3 liter med Farris og brus før vi kunne dra å feire bronsemedaljen med en bedre middag på Bryggen. Uansett, den spurtslåtte tjalveløperen satser å komme tilbake til Bergen i hovedmesterskapet neste år - da med kick og hardere dravillighet!

Det er meg det kommer an på.